Treff 251 til 300 av 527
# | Notater | Linket til |
---|---|---|
251 | Han var i foster hos Karl Olsen Haugen i Bardu. Han arvet også sine fosterforeldre! | Samuelsen, Peder (I6446)
|
252 | Han var kirkesanger/ Klokker i Salangen | Tollevsen, Samuel (I3231)
|
253 | Han var lensmann etter sin far fra 1751 til 1758 | Anderssen, Lensmann Jens (I3080)
|
254 | Han var Lensmann først i Lebesby og senere i Ibestad! | Olsen, Ole Sigfred (I4042)
|
255 | Han var lensmann i Dyrøy og senere Astafjord. Han omkom på havet i 1818 | Jacobsen, Lensmann Steen Parelius (I14867)
|
256 | Han var lærer, og han var også Ordfører i Kåfjord i mange år! | Danielsen, Anton Marinius (I2339)
|
257 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Andreassen, Martin (I17307)
|
258 | Han var prest i Jostedal fra 1652 | Jensson, Tøger (I7946)
|
259 | Han var reder og skipper på MS Lifjell... Han ble beskutt på salangsfjorden under krigen ved en misforståelse! Han og sitt manskap var med på igjenoppbyggingen av Finnmark etter krigen. De bygde ny kai i Kirkenes! | Sørensen Woll, Skipper Hilmar Kornelius (I261)
|
260 | Han var rydningsmann på Rognmoen i 1827 | Nilsen Rognmo, Otte (I11)
|
261 | Han var sinnsyk | Hanssen, Evert (I5625)
|
262 | Han var Skipper på T.F.D.S | Martinessen, Skipper Markus Konrad (I2790)
|
263 | Han var Skipper. Han reiste til Bergen hver sommer! | Christensen, Styrmann Christen (I5829)
|
264 | Han var tidligere soldat under Gyldenløvfeiden i 1675 til 1679 | Hanssen, Reinholt (I2949)
|
265 | Han var utannet som styrmann. Disse tok opphold i Stavanger! | Ottesen, Stymann Kornelius (I423)
|
266 | Handelsman | Henriksen, Johan Falch (I2438)
|
267 | Handelsmann | Henriksen Falch, Jens (I2443)
|
268 | Handelsmann og skipper fra Dyrøy, innflyttet til Sandsøya i 1881 | Hanssen, Johan Fredrik (I7190)
|
269 | Hans tante, Lorentine Bergette Martinesdatter og Johan B. Andersen var hans forsterforeldre. Han arvet også dem. Moren, Anna Katrine Martinesdatter dro til USA | Andersen Berg, Henry Livius (I177)
|
270 | Hanvar rydningsmann på Labergshaugen, Salangen, Troms og Finnmark, Norge | Anderssen, John (I16667)
|
271 | Har funnet at hun må ha fått barn med sitt søskenbarn | Sylteren, Niels Jensen (I174)
|
272 | har funnet at hun må ha fått barn med sitt søskenbarn | Henrichsdatter Bugge, Bertha Marie (I183)
|
273 | Harald var bl. a. sveithøvding for Kong Håkon IV Håkonsson | Stangarfylja Bolt, Harald (I243)
|
274 | Haugianer | Johannesen Busck, Anders (I20233)
|
275 | Haugli var utdannet jurist. Han tok eksamen ved politiskolen i 1950. Haugli var den første direktøren ved Universitetet i Tromsø, hvor han arbeidet fra 1969 til 1978 da han ble byfogd i Tromsø og fortsatte som det fram til 1985. Han var på nytt universitetsdirektør i Tromsø 1983 og byrettsjustitiarius i Tromsø fra 1984 til 1985. Haugli deltok også i lokalpolitikken i Tromsø, og var en tid varaordfører for Høyre. Haugli var kjent som politimester i Oslo i årene fra 1985 til 1994. I denne perioden fikk han tilnavnet «Jern-Willy» for sin opprydding internt i oslopolitiet og beredskapstroppen.[1] Han hadde en tøff linje mot det radikale ungdomsmiljøet knyttet til Blitzhuset i hovedstaden. Haugli utga i 1995 selvbiografien Tøffe år om sin tid i Oslo. I mai 1987 stormet politiet Stortorvets Gjæstgiveri og arresterte den kjente demonstranten Stein Lillevolden. Da Haugli ble spurt om hvorfor politiet stormet stedet med hunder, svarte han at det var fordi dørene var for lave til at hestene kunne ta seg inn. Etter endt tjeneste som politimester tjenestegjorde Haugli i et par år som ekstraordinær lagdommer ved Hålogaland lagmannsrett. I september 2002 bidro Haugli til å lansere Foreningen Seniorsaken, en organisasjon for de eldres rettigheter i samfunnet. Haugli ble utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden i 1995. Han ble tatt opp i Den norske Frimurerorden i 2007, nesten 80 år gammel. | Haugli, Willy (I5696)
|
276 | Hav var handelsman på Sjøvegan. | Nilsen (Markussen), Almar Nandrup (I273)
|
277 | Heimvendt norsk-amerikanar: Utflytta frå Noreg: 1892 Flytta attende til Noreg: 1894. 28/06/1893 reiser John og Johanna fra Trondheim med skipet Juno, agenten er Allen Line. De har billett til Clarion, Iowa. Reisen tror jeg var omtrent slik : Først D/S Juno fra Trondheim til Hull i England, så tog fra Hull til Liverpool på Englands vestkyst. Så en av Allen Lines Atlanterhavsdampere fra Liverpool til USA's østkyst, antakelig vis New York, og tog fra New York og til Clarion Iowa. Clarion ligger ca 40 kilometer Øst for Humbolt om er 'hovedstaden' i kommunen (county) hvor de giftet seg. Jeg tror målet var å treffe John's halvbror Carl L. Jensen. I tillegg til John og Johanna var det to til fra Ibestad som skulle til Amerika. Helena Trane 20 år om skulle til Clarion i Iowa samme sted som John og Johanna, Helena var datter av John's halvsøster Hellene Erine Jensdatter, Carl L. Jensen blir da Helenas onkel. De traff nok Carl i Iowa, et av de 2 vitnene på vielsesattesten til John og Johanna er C. L Jensen Johan Necolaus. 25 år som skulle til Duluth i Minnesota kommer fra Ibestad og reiste antakelig i lag med de overnevnte. Johanna og John giftet seg i Humboldt County i staten Iowa i USA 23 Oktober 1893 Johns navn på den amerikanske vielsesattesten John M. Thomson. Johannas navn på den amerikanske vielsesattesten Miss Jennie L. Hanson De kom tilbake til Norge i 1896 og slo seg ned på Bolla. Den 12.12.1910 kjøper de stedet "Utsikten" på Seljestad i Harstad! | Thomassen, John Martin (I90)
|
278 | Hennes aske vil snart bli med Paulus, hennes elskede ektemann på femti år, på Wailua-elven på øya Kauai på Hawai, hvor deres kjærlige ånder vil leve sammen for evig. | Medby (McSpadden), Reidun (Rae) (I625)
|
279 | Hentet fra Olav Arne Korsnes nettside: "Jämtlands-Skanke slekten er kjent siden 1394, og tilhørte lavadelen i Jämtland. Etter sitt våpenskjold har slekten fått slektsnavnet Skanke. Skanke-slekten fremtrer første gang med brødrene Önd, Karl og Joan Pedersson. Deres far, Peder eller Peter, er så langt kun kjent gjenom deres patronymikon og levde ved midten av 1300-tallet. Skanke-ættens «Hackåslinje» lever fortsatt på mannssiden og har utviklet flere slektslinjer i Norge som meget tidlig antok slektsnavnet Skanke med varierende stavninger. Den gren som også idag sitter på slektens gamle setesgård Hov i Hackås, har antatt slektsnavnet Hoflin. En annen gren som bodde på Näcksta i Hackås har antatt slektsnavnet Skuncke. Andre medlemmer skriver seg Bäckström, Bengtsson, Bellman, Bromée, Eriksson og Nord. Slektens senere jordeiendommer i Hackås taler for ett eventuelt slektskap med Nils Halsteinsson [Skanke]. Kristina Halvardsdatter, hustru til Nils, eide i 1348 jord i Våle, Hackås, som en Karl Joensson (Jörsson) solgte til Olof Fastesson i 1427, identisk med Olof Fastesson i Rise, Offerdal. i 1420 (DN V 535)." Fra Hallstein Berre: "Karl Pedersons gravstein finnes fortsatt bevart. Den ble en tid brukt som 'brosten' foran Häckås kirkes våpenhus. Den er siden 1923 oppbevart i en kasse." | Schancke, Karl Pedersson (I215)
|
280 | Herrefrisør | Akseldatter Kroppan, Elsa (I5317)
|
281 | Hjælper faderen alm. fisker. | Hanssen, Alert Jørgen (I405)
|
282 | Hotelleier i Fauske | Johannesdatter, Helga Kasbara (I2058)
|
283 | http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=bugge&sideid=20&storleik= | Bugge, Hans (I259)
|
284 | http://www.lardex.net/oslo/herlofson/sigposten/juli_69.pdf | Mikalsen, Eugen Kristian (I5862)
|
285 | https://books.google.no/books?id=0ELsBQAAQBAJ&lpg=PA70&ots=pnjxbB9iTl&dq=madam%20Danchers%2C%20Bergen&hl=no&pg=PP1&output=embed | Olsdatter (Old Breivoll Farm), Maren (I12124)
|
286 | https://digitaltmuseum.no/021016941775/atelierportrett-av-ole-henriksen-sjovegan-tidspunkt-1909-fodt-1823-dod | Henriksen Falch, Ole Martinus (I2439)
|
287 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036951001295 | Hanssen, Berit Kristine (I1179)
|
288 | https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052447000780 | Martinusdatter, Anna Bergitta (I595)
|
289 | https://www.digitalarkivet.no/view/206/pc00000000668514 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017013048140?page=63 | Jenssen, Søren (I12359)
|
290 | https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000024404814 | Syvertsen, Hans (I18420)
|
291 | https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000024404917 | Sivertsen, Berntine (Tina) Marie (I504)
|
292 | https://www.imdb.com/name/nm0574565/ | Medby (McSpadden), Reidun (Rae) (I625)
|
293 | https://www.krigsseilerregisteret.no/no/sjofolk/412865/ | Furø, Hans (I398)
|
294 | https://www.nb.no/items/9b9baf4148ccf7698fe0b984f3aaf531?page=223&searchText=Stenshagen | Rusten, Karsten (I1520)
|
295 | https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010648095?page=85&searchText=Birklund | Brose, Petra Antona (I9900)
|
296 | https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017010648095?page=85&searchText=Birklund | Birkelund, Arne Johan (I10025)
|
297 | https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022048578?page=247 | Hanssen, Reinholt (I4472)
|
298 | Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. | Familie F190
|
299 | https://xml.arkivverket.no/folketellinger/hefter/1865/19Troms/f8651941_hefte.pdf | Michalsen, Jakob (I5877)
|
300 | Hun ble begravet foran alteret i Ibestad kirke, og klokkeren ringte over henne. Gravstedet og ringingen kotset tilsammen 2 rd. og 3 mrk. Ved skifte etter henne i 1709 viser det stor velstand.1 Maren Olsdatter etterlot seg også et fløyels snørliv, 1 kjole, 1 stakk, en hermelinshalskrave og hermelinsmuffe, en staselig madame når hun kom til kirke.22 Sammenlagt gir boets aktiva- og passivaposter et klart bilde av livet hos det gamle Astafjords mest velstående bondehandler (knape) omkr. 1700. Brennevinsbrenningen og salget av drikkevarer var lovlig, og linanglene var almuen på tinget ikke blitt oppmerksom på. Eller kanskje de var til gangvad. «Der fanges på Senniens grunder og hav de flyndrer og kveiter som smager så brav», sier Petter Dass. Skifte 1709, Breivoll.23,1: Boet hadde sølvskjeer og sølvbegre for 13 rdlr. 2 mrk. 10 sk.; 10 tinnfat, 7 tinntallerkener, 3 ølkanner av tinn m.m. for 14 rdlr. 4 mrk. 5 sk.: Av blikktøy: 2 osteformer, 1 durtslag og 1 rivikvern og en lykt.: Av messing: 2 åttekantede staker, 2 mindre staker og 1 gammel liten, 1 liten morter med støter og 3 bordringer (til å sette gryta på).: Av kopper: 1 brennevinspanne på 2½ pund (15 (kilo), 1 brennevinskjel, 3 brennevinskjeler, den største på 2 ankere, 1 nytt fyrfat. Tilsammen for 20 rdlr. 2 mrk. 5 sk.: Av jernsaker: 7 gryter, 1 liten stekepanne, 1 liten grindstaur, 7 skjerringer, 1 liten stekerist, 1 brødjern, 9 høvler, 2 gamle ploger, 1 bandkniv, 3 keipnavere, 2 stallbandsnavere, 3 store bjeller, 2 ljåer, 2 økser, 1 plogjern med ristel, 1 grev, 1 slipestein. Tilsammen jernvarer for 11 rdlr. 1 mrk. 4 sk.: Trevarer: 3 bryggekar, 3 furustoler, noen kister, 2 læster tette tønner. Sum 6 rdlr. 1 mrk. 12 sk. Sengklær for 6 rdlr. 5 mrk. 8 sk. Av lin 2 laken, 2 putevar med smale kniplinger, 1 bordduk 2½ alen lang.: Kreaturer: 5 fullvoksne kyr, 9 voksne sauer, 16 voksne geiter, 2 gamle gjalkehester, 2 vår-lei-kyr hos Halvor Brevold, 1 vårku på vårleie på Stræte, Lia i Lavangen, Skivegen (Sjøvegan) og Grov. Alle kyr verdsatt til 2½ rd. (kr. 8,00).: Jordegods og hus: 1 våg jordegods i Brevold innkommen fra salig Christen Pedersen, Lillegrøsnes ved skjøte dat. Grøsnes 13. juli 1692, verdsatt med alle tilhørende hus for en leilending 30 rd. 1 lån (bygning) bestående av 2 stuer, begge 15 alen lang og 8 alen bred, som er bemeldte vågs landskylds «overbygning», hvori 1 kakkelovn, bakerovn, 6 vinduer, 2 bord med sengesteder og benker, 2 avdelte kammere på loftet og all annen innredning tils. 30 rd.; 1 skjeltret stavenaust ved sjøen, 16 alen langt og 9 alen bredt, 6 rd.; 1 fiskebu av bjerketømmer med skjeltret fordør er et 6 alens hus, 3 rd.: En annen bod og en fiskeskjå, 1 rd.; 1 møllehus stående i elven ved Lilleskognes med en liten kvern, 1 rd.: Av sjøbruk hadde boet 1 tendring (lita jekt) på 9 læster med master, (seil-)rå, pompe, «bunkårer», 3 flaker, tils. verd 30 rd.; 1 forseil av lybsk duk og forseilbonnet, verd 14 rd. Trosser, dreggtau, spensler, stag, drag, løper, skaut, rakketrosse, anker og 2 dregger, 2 åttringer, 2 sexringer, sildgarn, 200 linangler med sitt snøre.: Av Bergens-gods fantes 22 tønner øl, malt og salt.: Boet hadde skyldnere i Salangen, Lavangen, Gratangen og Dypvik og på Rolla.. Skifte 1706-1712, Breivoll, Astafjord Tinglag.24: protokollnr. 5, folio 133b, etter «Maren Olsdatter». | Olsdatter (Old Breivoll Farm), Maren (I12124)
|