Andre hendelser:

• _UID: DBA9E5421DA44CEE819A59FBD1351A4C81D3

Notater:

Yrke:
Håkon førte våpen med halv lilje og to sparrer

Håkon giftet seg med Elin Lauritzdatter. Elin ble født 1265; og døde 1292, Ringerike, Viken, Norge. [Gruppeskjema]

1. Sigrid Håkonsdotter Bolt ble født , Ringerike, Viken, Norge; og døde 1363, Egge, Steinkjer, Norway.

Andre hendelser:

• _UID: 484B241DB03F4CBE99A595F7A3AC98EB6938

Notater:

Om:
Ogmund Haraldsson Bolt var sendemann i Danmark 1263 og kanskje i 1284 og at han kan ha vært gift med Borghild, Biskop Håkons dtr og/eller en annen Borghild. Noen hevder også at hans far var en riksråd som het Toralde.

Ogmund giftet seg med Borghild Haakonsdotter Bolt, av Tornberg. Borghild (datter av Haakon Toresson og Eline Toresdatter Halvardsson Bratt til Tomb) ble født 1240, Viken, Norge; og døde 1300. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• _UID: 9894224964B64DCE8C46C256480644C0087D

Andre hendelser:

• _UID: E7F0D41CFDB44D82A028FF182D315A9472C9

Notater:

Om:
1218 til Stanger i Ullensaker, Akershus. Sysselmann i Hedmark 1227. Var en tid bosatt på Tomb, Råde, Østfold.



Yrke:
Harald var bl. a. sveithøvding for Kong Håkon IV Håkonsson

Harald giftet seg med Gunnhild Gunnarsdatter, på Haavarstad. Gunnhild ble født 1220; og døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• _UID: 07957E823A754D4692E5D0813A324FBE1FF2

Andre hendelser:

• _UID: 1FF0AE9998BB47668B2180D2A8E1FC8C65EE

Notater:

Om:
Styrer av domskolen i Oslo, nevnt som en meget betrodd mann av Kongen. Hans ætt antas å være fra Østlandet, som biskop i Oslo eide han storgården Bjerke på Follo. Mulig at han også eide en part i gården Sjonarhuag i Trøgstda, som senere ble donert av sønnen Thore til kirken. Hans sønn arvet også mye gods på Ragnvaldsøy i Orknøyene, men dette godset mener Hedem at må komme fra moren til Thore eller en frende av Håkon. Hvem Håkon var gift med er ifølge Hedem ukjent, men det er sannsynlig at hun kan ha hatt navnet Elin og var fra Lekum.

1248-1265: Biskop i Oslo

1267: Erkebiskop i Nidaros

Kilde: A. E. Hedem: "Biskop-ætten og Manvik-godset" i NST nr 14.

Håkon – utdypning (NBL-artikkel) Forfatter: Audun Dybdahl

Håkon, død 18. august 1267, dødssted Trondheim, Sør-Trøndelag, Fødselsår og fødested er ikke kjent. Biskop og erkebiskop. Foreldre: Ukjente. Far til Tore Håkonsson (nevnt 1271–1317).

Håkon var biskop i Oslo fra 1248 og ble valgt til erkebiskop i Nidaros etter Einar Smjørbak, men rakk bare å fungere i noen måneder før han døde.

Håkon var skolemester og medlem av domkapitlet ved Hallvardskirken i Oslo da han ble vigslet til biskop der av erkebiskop Sigurd 1248. Da Nidaros erkebispestol ble ledig ved Einar Smjørbaks død 1263, foreslo kannikene abbeden for Tautra kloster, Birger, som ny erkebiskop. Dette valget var tydeligvis ikke i tråd med kong Magnus Lagabøtes ønske. Sagaen forteller at da kongen og abbeden møttes i Bergen, “talte de ikke stort med hverandre”. Trolig har kongen søkt å øve innflytelse på utvelgelsen av den nye erkebiskopen. Paven forkastet i alle fall det lokale forslaget og oppnevnte et utvalg bestående av fire norske klosterledere som skulle peke ut den neste erkebiskop. Gruppen samlet seg om biskop Håkon i Oslo, et valg kongen tydeligvis var fornøyd med.

Ettersom Håkon var biskop på forhånd, var det ikke nødvendig med ny ordinasjon i Roma. Paven gav 1266 sin tillatelse til at biskopene i Bergen og Stavanger kunne iføre Håkon palliet og avkreve ham eden. Den høytidelige innvielsen fant sted i domkirken i Nidaros skjærtorsdag (14. april) 1267. Den nye erkebiskopen innviet selv to islandske biskoper ved samme anledning. Det var ellers ikke stort erkebiskop Håkon rakk å utrette før han døde 18. august samme år. To dager før sin død gav han imidlertid domkapitlets kommune inntektene av fylkeskirken på Haug i Verdal for å styrke kannikenes økonomiske grunnlag.

Kildene viser ellers at Håkon som biskop i Oslo tilførte sitt domkapittel et betydelig jordegods. Et felles bordhold for kannikene i Oslo ble trolig opprettet like før 1268. Ifølge et gavebrev fra 1264 donerte biskopen flere store eiendommer til kannikene ved domkirken mot at de i sin tur forpliktet seg til å lese sjelemesser for biskopen og hans mor og dele ut mat til 30 fattige og gaver til kirkene i Oslo på biskopens dødsdag.

Håkon stod tydeligvis også på god fot med kongen. Han var f.eks. svært sentral i den delegasjonen som ble sendt til Danmark for å hente Ingeborg, Erik Plovpennings datter, som den unge Magnus Lagabøtes brud. Ifølge Håkon Håkonssons saga var det langt på vei biskop Håkons fortjeneste at Ingeborg etter mange forviklinger kom til Norge. Det ser også ut til at biskopens råd ble tillagt stor vekt da kongen avgjorde at Magnus skulle krones i forbindelse med bryllupet.

Vi kjenner ikke noe til Håkons slekt bakover i tid, men vi vet at han hadde en sønn, Tore Håkonsson (eller Biskopsson), som var en av landets mest fremtredende menn på slutten av 1200-tallet i egenskap av baron og kansler. Han hadde tilhold på Lekum i Eidsberg i Borgesysle. Historikeren Edvard Bull d.e. har hevdet at Håkon sannsynligvis har vært gift; etter hans mening kunne man knapt tenke seg at en så fornem mann som Tore kunne være uekte født. Hvis Håkon virkelig var gift, må han trolig ha vært den siste gifte katolske biskop i Norge. Noe annet enn en gjetning kan likevel ikke dette bli. At han var ektefødt, trenger ikke være noen forutsetning for Tores verdslige karriere.

Verker Etterlatte papirer Håkons gavebrev fra 1264 til kannikene i Oslo og en del arkivalia knyttet til hans embetsførsel som biskop i Oslo finnes i RA, Oslo Kilder og litteratur Håkon Håkonsons saga RN, bd. 1–2 L. Daae: “En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros”, i Festskrift i anledning af Trondhjems 900 aars jubilæum 1897, Trondheim 1897 E. Bull d.e.: biografi i NBL1, bd. 5, 1931 d.s.: Oslos historie, 1931, s. 97 C. Joys: “Erkebiskopene Sørle, Einar og Håkon”, i A. Fjellbu m.fl.: Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, bd. 1, 1955, s. 273f

Yrke:
Erkebiskop, Archeve`que de Nidaros (Dronthiem, Trondheim), Erkebiskop i Nidaros, Erkebiskop i Trondhjem 1265-67, før det var han biskop i Hamar, bestyyrer av domskolen i Oslo og biskop i Oslo 1248-65

Haakon giftet seg med Eline Toresdatter Halvardsson Bratt til Tomb. Eline (datter av Tore Tinghatt) ble født 1220, Island; og døde 1260. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• _UID: A37AE635B0854E51ADD2F545890E3E1DB79B

Andre hendelser:

• _UID: 59CDD247216B49E1BB0863C8170C4768B552

Notater:

Yrke:
Biografi - Biography
Flere islandske annaler (Isl. Ann. V jfr. VIII, IX) beretter under året 1310: «Hakon konungr hafðr leiðangr vti eptir jol ok fór i moti Eiriki hertuga Sviarikis þvi at hann brendi Vikina. I þvi striði fell Þorir Þinghottr son herra Jons rauðs Ivar sonar.» Opplysning om de nærmere omstendigheter ved denne kamp gis av Erikskrønikan som forteller at hertugene Erik og Valdemar beleiret Ragnhildarholm ved Kongehelle og at kong Håkon, som må ha ligget i nærheten med sin flåte, sendte en ikke navngitt ridder med en større styrke for å unnsette festningen, men at hertug Erik sendte en avdeling under ledelse av den norskfødte hr. Bjarne Lodinsson mot nordmennene som ble slått. «Swa at the møttos wnder en liid wiid eth bergh en morgons tiid konungsins riddare wart ther saar swa at han haffde yffrit alt thz aar». Denne ukjente norske anfører har sannsynligvis nettopp vært Tore Tinghatt, selv om det er tvilsomt om denne virkelig var ridder, og krøniken dessuten bare melder at anføreren ble hårdt såret. Trefningen må ha funnet sted i slutten av januar eller begynnelsen av februar 1310. Tore Tinghatt var gift med en Gyda som må ha overlevt ham. I 1396 eide nemlig Krossalteret ved Hallvardskirken i Oslo flere parter i gården «Stumfnustad» (senere forsvunnet) i Ullensaker, deriblandt 1 øresbol skjenket av «Gyda er Þorer Þingotte atte» (RB side 275). I et brev avfattet omkring 1270 (NGL II side 491) forekommer en eldre Tore Tinghatt som en av de 6 norske medlemmer av den norsk-svenske nevnd som foresto opptrekningen av grensen mellom Norge og Sverige. At den yngre Tore Tinghatt er oppkalt etter - og følgelig nær beslektet med - den eldre, er helt utvilsomt, og etter de foreliggende omstendigheter skulle det være grunn til å anta at han har vært en dattersønn av denne. Hr. Jon Raud må i så fall ha vært gift med en datter av Tore Tinghatt d.e. Tilnavnet Þinghottr kan muligens skrive seg fra at denne Tore har opptrådt på et ting iført en eiendommelig hatt. Hva Tore Tinghatt Jonssons eventuelle etterslekt angår har man ingen bestemte holdepunker i kildene. Arveforholdene i slekten tyder heller ikke på at han har hatt barn som nådde voksen alder, ihvertfall ikke sønner. 1

Tore giftet seg med Borghild Håvardsdatter på Stordal. Borghild (datter av Håvard Olavsson på Stordal) ble født 1180; og døde Ja, ukjent dato. [Gruppeskjema]

Andre hendelser:

• _UID: 90F150B2C54E41F3BD3D4A504556F1A892B3

Andre hendelser:

• _UID: 59CDD247216B49E1BB0863C8170C4768B552

Notater:

Yrke:
Biografi - Biography
Flere islandske annaler (Isl. Ann. V jfr. VIII, IX) beretter under året 1310: «Hakon konungr hafðr leiðangr vti eptir jol ok fór i moti Eiriki hertuga Sviarikis þvi at hann brendi Vikina. I þvi striði fell Þorir Þinghottr son herra Jons rauðs Ivar sonar.» Opplysning om de nærmere omstendigheter ved denne kamp gis av Erikskrønikan som forteller at hertugene Erik og Valdemar beleiret Ragnhildarholm ved Kongehelle og at kong Håkon, som må ha ligget i nærheten med sin flåte, sendte en ikke navngitt ridder med en større styrke for å unnsette festningen, men at hertug Erik sendte en avdeling under ledelse av den norskfødte hr. Bjarne Lodinsson mot nordmennene som ble slått. «Swa at the møttos wnder en liid wiid eth bergh en morgons tiid konungsins riddare wart ther saar swa at han haffde yffrit alt thz aar». Denne ukjente norske anfører har sannsynligvis nettopp vært Tore Tinghatt, selv om det er tvilsomt om denne virkelig var ridder, og krøniken dessuten bare melder at anføreren ble hårdt såret. Trefningen må ha funnet sted i slutten av januar eller begynnelsen av februar 1310. Tore Tinghatt var gift med en Gyda som må ha overlevt ham. I 1396 eide nemlig Krossalteret ved Hallvardskirken i Oslo flere parter i gården «Stumfnustad» (senere forsvunnet) i Ullensaker, deriblandt 1 øresbol skjenket av «Gyda er Þorer Þingotte atte» (RB side 275). I et brev avfattet omkring 1270 (NGL II side 491) forekommer en eldre Tore Tinghatt som en av de 6 norske medlemmer av den norsk-svenske nevnd som foresto opptrekningen av grensen mellom Norge og Sverige. At den yngre Tore Tinghatt er oppkalt etter - og følgelig nær beslektet med - den eldre, er helt utvilsomt, og etter de foreliggende omstendigheter skulle det være grunn til å anta at han har vært en dattersønn av denne. Hr. Jon Raud må i så fall ha vært gift med en datter av Tore Tinghatt d.e. Tilnavnet Þinghottr kan muligens skrive seg fra at denne Tore har opptrådt på et ting iført en eiendommelig hatt. Hva Tore Tinghatt Jonssons eventuelle etterslekt angår har man ingen bestemte holdepunker i kildene. Arveforholdene i slekten tyder heller ikke på at han har hatt barn som nådde voksen alder, ihvertfall ikke sønner. 1